Fakta om jern

Fra barnet er 6 måneder blir det vanskelig å dekke barnets behov for jern med bare morsmelk. Det er derfor en fordel å servere barnet matvarer som inneholder en del jern.

Enkelte barn foretrekker brød fremfor grøt. Kornvarer i seg selv inneholder mye jern, og det er i de groveste kornproduktene jerninnholdet er høyest. Barn som ikke spiser grøt, kan få jernbehovet dekket på andre måter. Velg pålegg som inneholder jern og vitamin C, som gjør at jern lettere tas opp i kroppen (se nedenfor). Hirse (glutenfritt) og havre inneholder naturlig mye jern.

Server gjerne litt bær eller frukt, som kiwi, eller et lite glass juice sammen med brødmåltidene. Ikke gi barnet kumelk å drikke før i 1-årsalderen, da kumelk kan fortrenge mer jernrike matvarer.

Forslag til pålegg helt i starten (6 måneder):

mos av aprikoser eller dadler

leverpostei

rørte bær

eplemos

gulrotmos

most banan

most avokado

moste erter

tomatmos (mos kun tomatkjøttet)

Andre matvarer som inneholder jern

Rødt kjøtt som kvernet storfekjøtt og lammekjøtt uten tilsetningsstoffer, karbonadedeig og kjøttdeig er jernrike matvarer som barnet kan få tidlig. Blod og innmat, som lever, inneholder mye jern. Kjøtt øker også opptak av jern fra grønnsaker og kornprodukter. Viltkjøtt og rødt kjøtt inneholder også mer jern enn for eksempel fisk og kylling. Bruker dere mye fisk, er det mest jern i de fete slagene (makrell, sild, laks, sardiner).

Frukt og grønnsaker er jernrike. Velg de med kraftig grønnfarge, som brokkoli, spinat og grønnkål (kan være sterkt for magen de første månedene). Belgfrukter, som erter, bønner og linser, er gode jernkilder. Liker barnet tomat, kan det også brukes som pålegg. Tomat inneholder både jern og vitamin C. Rød paprika, og hardkokt eggeplomme er også bra.

Tørket frukt, særlig aprikoser, dadler og fiken, inneholder mye jern, og kan fungere utmerket som «godteri» når barnet får lyst på noe søtt. Et siste tips for å øke jernmengden i små barnekropper: kok i jerngryte. Særlig sure retter (for eksempel tomatbaserte gryteretter og supper) kan trekke mye jern ut av en gryte.

Når barnet er gammelt nok til å bli introdusert for sjokolade, gi det kakaopulver og mørk sjokolade som inneholder mye jern.

Brokkolimos

(2 porsjoner)

250 g brokkoli

½ dl vann

½ ts god olivenolje (jomfruolje) eller smør

Del brokkolien i små buketter. Dampkok dem i litt vann og mos. Dere trenger ikke bruke alt kokevannet hvis mosen blir for løs. Tilsett olje eller smør og rør godt om.

Tips til de kresne og matleie

Vi klager ofte over at barna er kresne i matveien, men serverer dem stadig mer kjøttdeig og pølser. Er det rart barna blir matleie? Få barn liker alt. Det er derfor viktig at det er variasjon i maten barna tilbys.
Om barn skal bli interessert i mat, matlaging og sunt kosthold, må vi prioritere å bruke tid sammen med dem på kjøkkenet! Ikke alle barn tar initiativ til å være med å lage mat, men jeg har erfart at de fleste kommer løpende om de oppmuntres til det.

Barn er forskjellige, noen er tynne, noen er tykke. Noen elsker mat, noen er ikke interessert i det hele tatt. Foreldre kan oppleve å ha eksemplarer av begge sorter - den ene spiser for lite, den andre må bremses. Her vil jeg komme med noen råd og tips for de som har en matvegrer i huset. Hvis problemene tårner seg opp, er det lurt å spørre om hjelp.

(foto: margit vea)
Når barna er ganske små, før året, kan dette være mulige årsaker hvis det nekter å spise:

• maten smaker ikke godt
• maten er for varm eller for kald
• barnet vil ta på maten og spise selv (se babystyrt mattilvenning)
• barnet vil sitte ved bordet og spise sammen med resten av familien
• mosen er for tykk eller for tynn
• barnet er for trøtt
• barnet er tørst
• barnet er for sultent
• barnet er ikke sultent
• barnet er ikke vant til maten og trenger mer tid
• materen har det for travelt
• barnet vil utforske maten, spytte ut og putte inn igjen
• for mye uro rundt barnet, dårlig stemning
• ubehagelig spiseredskap

(foto: margit vea)

Større barn ønsker gjerne å hjelpe til på kjøkkenet. Nå er det kanskje slik at nettopp matvegreren viser lite interesse for matlaging. Prøv likevel å få barnet med, da mange barn liker å se hva de spiser og blir mindre skeptiske når ser hvordan maten lages. Når barnet får følelsen av å ha vært med, velge litt (selv om det er du som voksen som legger premissene for hva barnet skal få lov å "velge" mellom), er det utrolig hva han eller hun kan spise. De fleste små synes også det er stas å få være med i butikken å handle. Da er det lurt å gå når barnet er opplagt. Den lille kjøperen kan hente varer for deg og putte sine favorittvarer i sin minihandlekurv. Å bruke god tid ved ferskvarediskene er bra, slik at barnet blir kjent med råvarene.

Her er flere tips:

• Oppmuntre barnet til å smake på ny mat, alt du selv liker! 
• Små barn sier ofte at de ikke liker mat de ikke mestrer, for eksempel hardt eller seigt kjøtt. Tilby din vennlige assistanse og ta hensyn. 
• Sørg for populært tilbehør om dere kjøtt eller fisk barna rynker på nesen av. Å mose sammen ulike grønnsaker kan være upopulært da de kanskje kun vil ha den ene og ikke den andre. Noen liker å ha det "ryddig" på tallerkenen, erter, poteter og kål for seg.
• Barnet trenger ikke spesialmåltider, men oppmuntre det til å spise det samme som resten av familien.
• Dessert er en god avslutning på et måltid, gjerne med utganspunkt i bær og frukt. 
• Som regel spiser barn når de blir sultne nok, så dere trenger ikke være redd for at de ikke får i seg nok mat. 
• Unngå å servere småspiste barn mellom måltidene. Du oppnår i verste fall at de ikke spiser til hovedmåtldiet. Mellommåltider som skal bøte på manglende appetitt, kan fort bestå av kjeks og saft.
• Er allmenntilstanden god? Fungerer barnet hjemme, hos barnepasser eller på skole? Vokser det slik det skal? Hvis dere kan svare positivt på disse spørsmålene, gjør det ingen ting om barnet hopper over et måltid  når det nekter å spise maten som står på menyen. 
• Unngå å true mat i barnet eller tvinge det til å spise opp. Er det mett, og du sier at det må spise opp, kan det få et dårlig forhold itl mat og ødelegge sin naturlige følelse av sult og mettehet. 
• Lær barnet å forsyne seg selv med passe store porsjoner. Vær oppmerksom på at det som ser lite ut for oss, er gjerne et helt berg for et barn. Når barnet klarer å spise opp, gir det mestringsfølelse.
• Barna glemmer seg innimelom og spiser det som ligger på tallerkenen mens skravla går. Du kan få mange kilo grønnsaker i barnet ved rett og slett å legge en liten porsjon på tallerkenen i stedet for å vente på at de forsyner seg selv. 
• En eldre søster eller bror - eller venn som liker det meste - kan være en god påvirkning. 
• Barn trenger ofte å smake på ny mat flere ganger. Server det dere selv synes er godt, og plutselig en dag vil barnet smake på tomatsalsaen som resten av familien elsker. 
• Skryt av barnet når det er positivt innstilt. Si for eksempel: Jeg har sett at du i det siste smaker på mat du ikke har spist så mye av før. Så positiv og modig du er blitt! 
• Sett ord på smaker og hjelp (utfordre) barnet til å sette ord på hva det smaker. Er det surt? Spennende smak? Prikker det på tunga? 
• Lær barnet at måltidet er slutt når det har gått fra bordet. Ikke dekk på bordet igjen, men la barnet vente til neste måltid. 
• Ha tilgjengelig maten du vil barnet ditt skal spise, og vær entusiastisk overfor denne maten. Fremfor alt: Spis den selv!

Barn bruker ofte måltidet for å markere sin selvstendighet og få ekstra oppmerksomhet. Respekter barnet men ikke la det herse med deg. Barn trenger klare meldinger. Se på matinntaket over litt lengre tid enn bare ett par dager. Det viktigste er kostholdet over tid. Barn kan spise lite i flere dager, men tar det igjen. Hør med barnehagen. Mange spiser av hjertens lyst der, mens de bare pirker i maten hjemme. Selv er jeg ikke tilhenger av at maten til minstemann skal se ut som tegneseriefigurer eller få kule kallenavn. Selvfølgelig skal barna lære seg å spise naturlig og god mat som det resten av familien spiser.

(foto: margit vea)

Til slutt har jeg 5 gode råd til den lille "kresne". Heng dem gjerne på veggen:-)

1. Spør foreldrene dine pent om dere kan lage mer mat fra grunnen av, og av og til kan du prøve å lage noe helt for deg selv om du tror du klarer.
2. Vær med i butikken når dere skal handle mat. Let etter en ny frukt eller grønnsak som du synes ser spennende ut og som du gjerne vil smake på.
3. Skryt når du synes maten smaker godt, og plukk ut og legg til side om det er noe du ikke liker. Be om at det alltid er minst en grønnsak du liker i middagen.
4. Se i en kokebok av og til og se om du får lyst til å prøve noe nytt.
5. Få foreldrene dine med ut på tur. Frisk luft og bevegelse gjør at du får lyst på god mat.
6. Kos deg på kjøkkenet!